Jentene på tur <3

vellerspoint.com/photos/136917/IMG_0225.jpg thumb=http://www.travellerspoint.com/photos/136917/thumb_IMG_0225.jpg]

Da sitter Therese og Tonje paa internetcafe og skriver blogg fordi Ingrid har tatt med seg laptopen og dratt tilbake til Georgia (!!). Men blir ikke mindre blogging av den grunn. Vi er ganske saa internet avhengige (facern) saa blir updates her uansett!!!

Siden sist har vi testet ut utelivet litt mer her i Honolulu, og det var faktisk ikke saa vaerst=) Onsdag kveld etter at Ingrid hadde dratt ble vi med noen svensker vi har blitt kjent med til leiligheten dems aa tok en klunk..... to, tre, fire, fem... i gaar dro vi paa en bar som het Zanzi bar (Chris Brown henger blandt annet der;p)... senere dro vi paa Fashion 45. Her ble thea kastet ut fordi hun drakk... selvom hun provde aa si at hun var fodt i 84 og var 22 aar gammel. rart han ikke trodde paa deg ass thea... Fredrikke forsvant ogsaa fort, men Tonje og Therese ble igjen og spredde litt norsk glede paa fashion=) og kvelden endte med nattmat paa vaar nye favoritt-nattmat-sjappe, Jack In The Box! knallgod cheeseburger.. men det strider litt i mot vaar nye livsstil siden vi har begynt aa trene og greier, saa det blir skjerpings paa Fiji!!!!

I dag har vi bare slaekkan paa stranden. Er jo vaar siste dag her paa Hawaii. Naa gaar ferden videre til Fiji.. Kommer til aa savne Hawaii, men Fiji blir nok ikke saa vaerst det heller.. Saa i dag har vi hatt litt fotoshoot i vannkanten her paa Waikiki beach... passe pinlig...:P og naa skal vi hjem og rydde hotellrommet vaart for klaer og skrot og pakke sekkene vaare... blir litt spennende aa se hva slags farge det er paa gulvet=)

hei og haa

PS: Ingrid, du har glemt igjen de postkortene av Pearl Harbour som du skulle ha i fotoalbumet ditt... men ikke vaer helt knust da.. husk at minnene etter den flotte opplevelsen er det viktigste!! de vil vi jo alltid ha med oss....

Idag stod vi opp grytidlig, for å leie bil. Etter mye pes, fant vi personbilen som passet oss midt i blinken, en KIA! Vi kom oss endelig av gårde klokken ni, to timer senere en planlagt... Da la vi verden mot østsiden av Hawaii, der kjørte vi langst hvite sandstrender og krystallklart vann, samt noen små utdrag av regnskogen. Med Fredrikke som sjåfør og Tonje som kartleser kunne "ingenting" slå feil. Selvom det ble et par mil ekstra, fikk vi se ting som det aldri ville falt oss inn å bruke tid på ellers. Etter et par timers kjøring, kom vi endelig frem til den berømte surfestranden Pipeline, hvor bl.a. Blue Crush ble spilt inn. Akkurat på den stranden var det flest surfere, og få turister, men solglade som vi er la vi oss ned for å slikke litt sol:p Med videokameraet i høyre hånd og fotoapparatet i venstre hånd, var det aldri fred å få rundt Zeiner. Samtidig som hun var ivrigere enn alle fotografene tilsammen, gikk snavla i ett.. Nei ikke til oss, men til sin gode venn filmkameraet:p Filmingen var til en viss grad godkjent i og med at stort sett hele stranden bestod av heite surfere.

Siden bølgene var enorme var det ikke lov til å bade på stranden, så etter en times tid kjørte vi videre nedover vestkysten for å prøve å finne en bedre strand, noe som var lettere sagt enn gjort.. For oss som har blitt vant til Waikiki Beach, var det vanskelig å forelske seg i nye strender. Siden vi ikke fant noen fine strender på nordsiden av Hawaii, bestemte vi oss for å kjøre vestover. Strendene på vestkysten ble vi skuffet over, de fleste var fulle av teltlignende hus, hvor de fattige bodde. Så vi fortsatte utover mot vestspissen, hvor vi til slutt la oss ned på en strand som var litt mindre flott enn vi hadde håpet på.. Men etter all kjøringen var klokken blitt halv fire, så vi var ikke der lenge før vi satte kursen hjem mot Waikiki beach. På veien ville vi innom et kjøpesenter for å se på klær, og fant til slutt et lite senter hvor noen av oss kjøpte et par ting. Tiden gikk, og vi begynte å bli stresset, for vi hadde planlagt å dra ut på byen alle sammen siden dette var Ingrids siste kveld her på Hawaii. Men i og med at stedet vi hadde leid bil fra var stengt da vi kom tilbake i åtte tiden på kvelden, måtte vi leie en parkeringsplass over natten, for så å levere bilen innen 09.15 dagen etter..

Etter mye stress med klær og alt mulig annet, kom vi oss til slutt ut på byen. Men der var de fleste stedene stengt eller hadde for høy aldersgrense, så da ble det ikke noe bytur på oss allikevel. Men vi prøver igjen i morgen..

Ja dagen startet med nok en forsovelse.. Men for fire av oss var ikke dette noen krise, det værste vi kunne gå glipp av besøk på Pearl Harbour. Men vi kom oss allikevel dit, takket være iherdig innsats fra frøken Zeiner. Turen begynte med en opplagt busstur, alle sov unntatt Therese som fikk tilbudt diverse plantesorter av sterkere slag (slapp av, hun takket nei). Da vi endelig ankom det etterlengtede synet av Pearl Harbour, måtte vi vente to lange timer. Fire brukte tiden til is og brus og klaging, mens Zeiner benyttet tiden til å få filmet museumsdelen også. Da det endelig var vår tur (jublet vi høyt:p) fikk vi se en domkumentar om hva som skjedde på Pearl Harbour i 1941. Etter det tok en båt oss ut til skipsvraket av USS Ariozona, hvor de hadde laget et bygg til minne om de som døde. Under kunne man se rester av det urørte vraket hvor det fortsatt ligger døde soldater. Til vår store overraskelse var dette en interessant og lærerik tur som faktisk gjorde inntrykk.

Etter Pearl Harbour tok vi bussen videre til Hanauma bay. Her leide vi snorkleutstyr og la oss ut på svøm. Havet var som et akvarium med fisker i alle regnbuens farger. Det eneste vi ikke fikk sett var skilpadder (og til noens store skuffelse fikk de ikke sett den berømte pusefisken). Men turen var allikevel verdt all tid og penger som gikk med. Vi hadde til og med kjøpt oss undervannskamera, så knipsen gikk både over og under vann (undervannsbildene kommer desverre ikke ut, de er fortsatt på god gammeldags filmrull). Det må nevnes at vi både til og fra endte opp med pirattaxi, kjapt og billig og vi er villig!

Nå er Ingrid, Therese og Thea på shopping i Amerikas 3. største shoppingsenter, mens Tonje og Fredrikke nyter stillheten på hotellrommet...... Noe vi sikkert ikke er alene om..

Nå ligger vi her på hotellrommet alle sammen, så vi tenkte vi skulle gi en liten oppdatering fra de siste dagene:

På fredag var det endelig klart for surfekurs. Kurset gikk ut på at vi først fikk et kvarters opplæring på land om hvordan selve teknikken foregikk, for å så ta turen ut i vannet.. Det gikk overraskende bra, alle kom seg opp og vi tok mange bra bølger:p Etter den ene timen med surfing var vi slitne i armene, så da var det tilbake til den daglige solingen.. På kvelden var det tid for barvandring, hvor vi kom inn på steder hvor man vanligvis måtte være 21 for å komme inn.. Vi var innom noen forskjellige barer, men da turen gikk til den siste baren var aldersgrensen på 21, noe vi ikke hadde fått beskjed om på forhånd, som da betydde at barrunden var ferdig for vår del.. Thea hadde dratt hjem tidlig i barrunden pga omgangssyke, så hotellet var hennes beste venn den kvelden:p Etter vi andre ble kastet ut fra siste stedet dro Tonje og Ingrid tilbake til hotellet, mens Therese og Fredrikke prøvde ut Fashion 44, et av få utesteder hvor vi var gamle nok til å komme inn på.. Det ble en lang natt med lite søvn.

Solguder som vi er, gikk hele lørdagen bort til sol og bad. Noen mer fargede enn andre. (Thea og Ingrid ligger som vanlig et stykke etter resten når det gjelder tanning). Men humøret er som alltid på topp.. På kvelden var Tonje og Thea syke med Zeiner som barnevakt, mens natteravnene Therese og Fredrikke nok en gang sjekket ut utelivet.. Det ble en folksom bursdagsfest med kun to feststemte, resten var syke og forberedte morgenkos for bursdagsbarnet.

Søndagsmorgenen sto festarrangørene opp klokken åtte og shoppet inn til bursdagsfrokost på bademadrassen (sengen). Mens bursdagsbarnet selv hadde en "uforglemmelig" start på dagen.. Etter en storartet frokost bestående av kanelkake og gavedryss, var det opp å hoppe. Dagens plan var Pro Bowl, en oppvisningskamp bestående av amerikansk fotballs største stjerner. Fredrikke feiga ut og gikk ned til sitt andre hjem, sandstranden. Mens de fire andre prøvde å få tak i billetter, noe som funket heller dårlig. De trasket rundt stadion og hørte 50 000 mennesker MED billett. Til slutt var det bare å gi opp billettjakten, men følte allikevel at de hadde fått noe igjen for turen, spesielt noen vakre singlettskiller og dere kan selv gjette hvem to:p Etter de kom hjem ble det en liten strandtur, før vi gikk opp til hotellet. På kvelden gikk vi ut å spiste bursdagsmiddag, og det var kjempe koselig. Gratulerer med 20 års dagen Theresepuus<3 Med en gang vi kom på hotellet fikk vi to klagebesøk på under tjue minutter, noe vi ikke skjønner fordi dette er en av kveldene hvor vi faktisk har vært stille..